Utviklingen av bilelektronikkteknologi har vært en kontinuerlig utviklingsprosess, som går fra enkel til kompleks, fra enkelt-funksjon til svært integrert, og fra førerassistanse til intelligente systemer.
Det begynnende stadiet og digitaliseringen av grunnleggende funksjoner (1930-tallet-slutten av 1970-tallet): Bilelektronikkteknologi begynte å dukke opp. På 1930-tallet ble bilradioen den første-bilunderholdningsenheten, og markerte fødselen til prototypen på «i-bilelektronikk». På begynnelsen av 1950-tallet dukket den første elektroniske enheten opp i en bil-en vakuumrørradio. På midten av 1960-tallet begynte transistorspenningsregulatorer og tenningssystemer å bli utstyrt i biler. Integrerte kretser og mikroprosessorer under 16 biter ble mye brukt i biler, og realiserte digitaliseringen av grunnleggende funksjoner som dynamoer og spenningsregulatorer, tenningssystemer og instrumentpaneler, og erstattet noen mekaniske eller vakuumenheter.
Den raske utviklingen og elektronisk kontroll av nøkkelsystemer (1980--slutten av 1990-tallet): Mikroprosessorer ble mye brukt, og kjernedrivlinjer og chassissystemer var de første som oppnådde elektronisk kontroll. Representative teknologier og applikasjoner inkluderer elektroniske motorkontrollenheter (ECU), automatgirkontrollenheter (ATU), anti-bremsesystemer (ABS), kollisjonsputer og elektrisk servostyring. I 1986 utviklet Bosch bussprotokollen Controller Area Network (CAN), som først ble brukt på Mercedes-Benz S-klassen i 1991, som muliggjorde høyhastighetsdatadeling mellom ECUer og markerte fremveksten av den rudimentære formen for kjøretøynettverk.
I løpet av perioden med integrert kontroll, nettverk og utvidelse av sikkerhet og komfort (slutten av 1990-tallet-begynnelsen av 2010-tallet), ble nettverksteknologi i-kjøretøy standardisert og utbredt, og muligheten for samarbeidskontroll mellom systemene ble forbedret. CAN-bussen ble hovedstrømmen i-nettverksstandarden for kjøretøy, mens busser som LIN, FlexRay og MOST ble brukt i bestemte områder. Avanserte førerassistentsystemer begynte å dukke opp og utvikle seg raskt, for eksempel elektroniske stabilitetsprogrammer, adaptiv cruisekontroll, automatisk nødbremsing og dekktrykkovervåkingssystemer. Infotainmentsystemer utviklet seg fra radioer/CD-spillere til multimediesystemer med fargeskjermer, integrert navigasjon, Bluetooth-tilkobling og ryggekameraer.
På begynnelsen av 2010-tallet -nåværende stadium av intelligentisering, tilkobling og domene-sentralisert arkitektur, intelligentisering og tilkobling ble de viktigste drivkreftene, og den elektroniske og elektriske arkitekturen begynte å utvikle seg fra distribuert til domene-sentralisert. Avanserte førerassistansesystemer (ADAS) ble bredt tatt i bruk og kontinuerlig oppgradert, sensorfusjonsteknologi modnet, og nivå 2 delvis autonom kjøring ble mainstream. Kjøretøy-til-teknologi (V2X) utviklet, med{10}}kjøretøykommunikasjonsenheter som oppnår 4G/5G mobil Internett-tilkobling, støtter kommunikasjon mellom kjøretøy, mellom kjøretøy og infrastruktur, og mellom kjøretøy og skyen. Den intelligente cockpit-revolusjonen dukket opp, med store berøringsskjermer, fulle LCD-instrumentpaneler, stemmegjenkjenningsinteraksjon, ansiktsgjenkjenning og gestkontroll som ble trender. For å møte kompleksitetsutfordringene som følge av økningen i antall ECUer, utviklet den elektroniske og elektriske bilarkitekturen seg mot en domenekontrollerarkitektur integrert av funksjonelt domene, og videreutviklet mot en sentral dataplattform.
Ethernet med høy-hastighet i-kjøretøy begynte å erstatte CAN-bussen som ryggradsnettverk. Programvaredefinerte-kjøretøyer ble en kjernetrend, med tjeneste-orientert arkitektur og--luftoppgraderingsteknologi (OTA) som muliggjør fleksibel distribusjon og ekstern iterasjon av programvarefunksjoner. Den raske utviklingen av nye energikjøretøyer fremmet også fremgang på områder som er svært avhengige av elektronisk teknologi, for eksempel de «tre-elektriske» systemene (batteri, motor og elektronisk kontroll). For øyeblikket har optiske kommunikasjonsløsninger for kjøretøy, sentrale dataenheter og områdekontrollere blitt kjerneløsninger i en tid med «AI-definerte kjøretøy».
Bilelektronikkteknologi vil fortsette å utvikle seg mot høyere nivåer av autonom kjøring, sentralisert elektronisk og elektrisk arkitektur, kjøretøy-skysamarbeid og store dataapplikasjoner, dyp V2X-integrasjon, utbredt bruk av SOA-programvarearkitektur, dyp penetrasjon av kunstig intelligens og forbedret informasjonssikkerhet og funksjonell sikkerhet.
